På vei hjem. Venter på buss. Håper jeg rekker litt håndball og en prat. Det siste blir en prøvelse. Hodet koker. Mye å si men alt er bare bråk og lyder. Uten mening fornuft og sammenheng. Glad jeg oppi alt kaos har Heidi. Som fortjener bedre enn dette akkurat nå. Men kommer nok dit en dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar